Stress deg i hjel :)

Har du noen gang sett en film hvor livet til en person er så tragisk og miserabelt at du tar deg i å tenke hvert 5 sekund. "Åh, jeg er så glad for at det ikke er meg!". Eller noen faller og skader seg og får et skikkelig skrubbsår, og du tenker "huff, jeg er glad det ikke var meg". Eller noen skjærer seg på et ark eller skjærer tenner eller biter seg i tunga og du tenker "au, glad det ikke var meg!".

Når jeg ser mitt liv utenfra akkurat nå så tenker jeg det: "Åh, er glad det ikke er meg". Men, vent litt. Det er meg.

"Stress" kan ikke engang måle seg med det jeg tenker i hodet nå. Egentreningsopplegg i gymmen skal leveres inn, prøve i sosiologi som skal gjøres hjemme, medialekser, historie-framføring. Tja. Akkurat nå kunne jeg ønske jeg trynte og fikk et skikkelig skrubbsår, bet meg i tungen, skar meg på ark OG skar tenner så det lagde ekko i hodet mitt. Jeg kunne til og med hørt på negler som skrapte mot en tavle i bytte mot og slippe lekser.

Okei, det var alt jeg hadde tid til! Har ikke tid til et bilde, men dere kan trykke her. Gi den personen litt lenger hår, så snakker vi :)