Det er noe som skurrer litt...

Som skrevet i forrige innlegg, så har jeg litt lekser å ta igjen fra forrige uke. Jeg satte meg derfor ned for å se litt på norsken, og da jeg leste nedover om kristendommen og middelalderen, slo det meg. Det var idet jeg leste om Jesus Kristus at noen merkelige tanker falt ned i hodet mitt. Setningen: Gud selv hadde innsatt to myndigheter på jorden, fikk meg til å tenke.

Etter hva jeg har forstått, er kirken i mot dette med at homofile skal ha muligheten til å kunne få barn. Argumentet er ofte: Barn skal vokse opp med foreldre av ulikt kjønn, og: Barn skal unnfanges på en naturlig måte, og at to menn/kvinner får barn sammen, er ikke naturlig.

Jaha. Det var i det øyeblikket at jeg tenkte: Pokker heller, Jesus ble jo ikke akkurat unnfanget på en naturlig måte han heller! Nei, spør du meg så var hans ankomst til verden langt mer uforklarlig enn å lage barn på en lab noen gang vil bli.

Jeg har konfirmert meg i kirken, men de siste ukene har jeg blitt mer og mer skeptisk til hva det vil si å være medlem av statskirken. Jeg føler kirken har en god del konservative oppfatninger av samfunnet som jeg ikke kan stå inne for. Til tross for dette, sitter det nokså langt inne å skulle melde seg helt ut av kirkesamfunnet. Hva slags makt er det kristendommen har over oss? Ja, jeg bruker ordet makt. Jeg tror dette ordet er beskrivende for en del av det jeg mener.

Det var vel egentlig det jeg ville fram til, det at det er mye som er rart og mye som skurrer hos meg når jeg tenker på hva det vil si og være kristen. Men okei, la meg legge fram scenariet om at jeg melder meg ut av statskirken, men allikevel har en tradisjon med å dra på julegudstjeneste på julaften. Vil ikke det da bli en smule likt som dobbeltmoral?

Spørsmålet er vanskelig å finne et konkret svar på, men jeg vil veldig gjerne ha innspill fra dere!