Urettferdig...

Har du noen gang følt på urettferdighet? Ja, det tror jeg kanskje de fleste har. Det jeg irriterer meg over er at urettferdighet kommer til syne nesten hele tiden, som for eksempel nå. Jeg sitter inne og gjør norsk mens ute skinner solen. Den sniker seg inn i rommet, kun for å være irriterende! Det er jeg overbevist om!

Jeg snakker om urettferdighet i uskyldige former, i forhold til hva slags urettferdighet som egentlig burde fokuseres på. Men igjen, hva er det jeg skal gå ut i fra? Jeg er 16 år. Jeg har et relativt enkelt liv. De tingene jeg engasjerer meg mest i er skole, venner og familie. De tre faktorene har innvirkninger på mitt liv. Det er det jeg har å forholde meg til.

Det er små former for urettferdighet som treffer meg. Det er urettferdig at jeg må gjøre lekser på en fridag, det er urettferdig at jeg ikke har nok penger til å kunne kjøpe akkurat hva jeg vil, det er urettferdig at jeg slutter klokken 16. på skolen på tirsdag. Jeg kunne gått "on and on" med dette i flere timer om jeg ville. Gnåle og klage over hvor urettferdig livet mitt er.

Men hva er det egentlig jeg tillater meg å si? Jeg klager over at jeg har lekser (veien til kunnskap), jeg klager over at jeg ikke har mer penger enn andre (fordi det ikke skal gjøres forskjell på mennesker), jeg klager over at jeg slutter klokken 16. på skolen (når barnearbeidere jobber 14 timer i strekk).

Ett ord: urettferdighet.

Ett ord som betyr vidt forskjellige ting for ulike mennesker.

Ett begrep som for noen handler om liv og død, mens for meg handler om litt ekstra innsats.

Men igjen, hva er det jeg skal gå ut i fra? Jeg er 16 år. Jeg har et relativt enkelt liv. De tingene jeg engasjerer meg mest i er skole, venner og familie. De tre faktorene har innvirkninger på mitt liv. Det er det jeg har å forholde meg til.

Mitt liv, et enkelt liv.

Mitt liv, et liv noen mennesker ville drept for å ha.